Til lærer

Hvordan bruke Global Skole? alt

 

 

Innhold

Sidene består av undervisningsopplegg utviklet av organisasjoner som mottar informasjonsstøtte fra NORAD, samt opplegg som er utviklet av Global Skole sine ansatte i samarbeid med organisasjoner eller basert på disses informasjonsarbeid.

Oppleggene er sortert etter fag, med henvisning til aktuelle kompetansemål og grunnleggende ferdigheter under hvert opplegg.

Under hvert opplegg finnes en lærerveiledning øverst i høyre hjørne. Denne krever lærer log-in, som du må kontakte Global Skole for å få tildelt. I lærerveiledningen står det du trenger for å gjennomføre opplegget, samt tips og ekstra faglige ressurser til deg som lærer. Har du noen spørsmål kan du alltid kontakte oss, og vi svarer så raskt vi kan.

 

Pedagogisk grunnlagalt

Global Skole har som mål å bidra til "global utdanning" av norske elever. Maastrict erklæringen om global utdanning definerer global utdanning på denne måten: 

Global utdanning støtter opp om folks søken etter kunnskap om verden, og engasjerer dem i kritisk, globalt og demokratisk borgerskap for rettferdighet, bærekraft, likeverd og menneskerettigheter for alle.

Maastricht Declaration on Global Education, 2002


«Global» refererer åpenbart til noe som går utover nasjonalstatens grenser – til verden, til det globale samfunnet. Et grunnleggende prinsipp for global læring er imidlertid at det ikke dreier seg om «problemer og utfordringer der borte», men snarere «problemer og utfordringer både her hjemme og der borte». Dette innebærer temaer som fordeling, tilgang til ressurser, bærekraftig utvikling, makt og avmakt, globalisering og mangfold, fred og konflikt, samt trusler mot miljø og klima. Men global utdanning handler ikke om hvert enkelt tema isolert – men om sammenhengen mellom dem, og om sammenhengen mellom oss og resten av det globale samfunnet. Det er imidlertid ikke én forklaring på hvordan verden henger sammen, og global utdanning handler derfor om å fremme ulike forklaringsmodeller og perspektiver, med anerkjennelse av nyanser og av kompleksiteten i globale forhold.

Kunnskap om de problemer og utfordringer som vi står overfor «både her hjemme og der borte» er viktig, og utgangspunkt for å forstå den globale helheten disse problemene og utfordringene opptrer i. Forståelse av hvordan verden henger sammen uten mulighet til å handle i møte med urettferdighet og overgrep kan imidlertid resultere i avmakt. Mye kan tyde på at den norske skolen i for liten grad makter å utstyre elevene med handlingskompetanse. Mange problemstillinger blir dermed stående som ubesvarte dilemmaer, uten synlige handlingsalternativer. Dette pekes på av professer Nordkvelle og høgskolelektor Tvete fra Høgskolen i Lillehammer, som i 2010 gjennomførte en studie av Nord/Sør perspektivet i norske skolebøker på oppdrag fra organisasjonen Hei Verden:

Rasisme forekommer, men hvordan kan en bekjempe det? Økonomisk vekst er et gode, men hva gjør en når økonomisk vekst ødelegger miljøet? Afrikas økonomi later til å bli stadig dårligere, men hvorfor er ikke bistand til noe hjelp? Dersom FN er et slikt utmerket internasjonalt samarbeidsorgan, hvorfor greier de ikke å etablere internasjonal rettferdighet? Når religioner og livssyn framhever menneskeverd, toleranse og nestekjærlighet, hvorfor er det så vanskelig å skape en mer rettferdig verden?

Nord/Sør perspektivet i Norske lærebøker, 2010

 

Det er ikke tvil om at norsk barn og ungdom har rikelig tilgang til informasjon om verden rundt seg. En gallup gjennomført av LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) våren 2012 viser også at mange har en del faktakunnskap om globale forhold, men at det de færreste har en "...forståelse av globale maktstrukturer, grunnleggende årsaker til fattigdom og sammenhengen mellom manglende utvikling i Sør og vår rikdom i Nord."

 

Global utdanning i den norske lærerplanen

Global utdanning handler i bunn og grunn om å ha kunnskap nok til å forstå hvordan verden henger sammen, og å handle deretter. Global utdanning søker således å kombinere en pedagogisk tilnærming med mål om læring og en aktivistisk tilnærming med mål om handling. Grunnlaget for å jobbe med global utdanning i den norske skolen finnes blant annet i den generelle delen av læreplanen:

Undervisningen må motvirke oppsplittet læring. Konkret viten er nødvendig, men er alene ikke nok - helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk - lære å skue framover i livet og utover i verden. Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store globale problemene.

Læreplan for Kunnskapsløftet, generell del: Det  miljøbevisste mennesket

 

Den internasjonale kunnskapskulturen knytter menneskeheten sammen gjennom utvikling og bruk av ny viten for å bedre levekårene. De voksne som lever og de unge som vokser opp i dag, må få vidsyn og viten som ruster dem til å bidra til slike felles anstrengelser - og særlig de som kan hjelpe verdens fattige folk. Kunnskap om sammenhengene i samfunnet og i naturen er nødvendig, men ikke tilstrekkelig; omsorg for andre og for det felles livsmiljøet er også nødvendig. 

Læreplan for Kunnskapsløftet, generell del: Det allmenndannede menneske.

 

Sentrale ferdigheter i global utdanning

Innhold og metode går hånd i hånd i global utdanning. Undervisningsoppleggene på Global Skole vil i stor grad være erfaringsbaserte, med mye bruk av deltakende metode. Gjennom erfaringsbasert læring og deltakende metode forsøker vi systematisk å utvikle en rekke sentrale ferdigheter hos elevene. Blant de mest sentrale ferdighetene vi fokuserer på i Global Skole er:

Kritisk tenkning og analyse
Global utdanning skal hjelpe elever til å nærme seg tema med et åpent og kritisk sinn, reflektere over dem og være villig til å vurdere sine standpunkt i lys av ny informasjon og argumenter. Elever skal være i stand til å gjenkjenne indoktrinering, propaganda og tendensiøs informasjon.

Forståelse for ulike perspektiver og forklaringsmodeller
Verden ser svært ulik ut avhengig av hvor man ser den fra. Global utdanning skal bidra til å til å se på situasjoner og verden fra nye perspektiver og med nye forklaringsmodeller. Global utdanning skal gjøre elever i stand til å utfordre dominerende forklaringsmodeller, og vurdere hvordan verden ser ut i lys av alternative forklaringsmodeller.

Forståelse av sammenhenger og helhet
Global utdanning skal gjøre elever i stand til å se sammenhengen mellom eget liv og andre mennesker, mellom Norge og resten av verden, og mellom mennesker og miljø. Dette innebærer hvordan våre valg og handlinger - både som individ, lokalsamfunn og nasjon - får konsekvenser andre steder i verden, men også hvordan internasjonale beslutninger påvirker oss.

Gjenkjenne negative stereotypier og fordommer
Global utdanning skal bidra til å gjenkjenne negative stereotypier og fordommer, og aktivt utfordre disse.

Anerkjenne kompleksitet
Globale spørsmål er ofte både komplisert og kontroversielt, og man kan ikke og bør heller ikke søke å gi enkle svar. Global utdanning skal gjøre elever istand til å hanskes med kompleksitet, kontroverser og usikkerhet i globale forhold.

Konstruktiv handlingskompetanse
Global utdanning skal bidra til å utvikle elevers handlingskompetanse. For å kunne jobbe med løsninger og handlingsalternativer er en helhetlig forståelse av sammenhenger og kompleksitet nødvendig. For å kunne stimulere til handlingskompetanse må undervisningen legge opp til at elevene jobber med å finne løsninger og handlingsalternativer på dilemmaer og får prøve ut konsekvensene av disse. Vi legger til grunn en vid forståelse av handlingsbegrepet og handlingskompetanse. Det handler ikke bare om å stå med banner foran Stortinget, gi penger til bistandsprosjekter eller engasjere seg i en ungdomsorganisasjon. Handlingskompetanse handler også om å ta aktivt stilling til det man ser, og om å ta egne valg på bakgrunn av forståelse for hvilke konsekvenser disse valgene har for andre, og om å være en aktiv del av samfunnet – både lokalt, nasjonalt og globalt.