Til lærer

Lærerveiledning Selskaper og samfunnsansvar

 

Innledning:

Selskapers ansvar for det samfunnet de opererer i har de siste årene blitt et sentralt tema i den offentlige debatten, samt i både FN, OECD og her hjemme. Utfordringene og spørsmålene er mange, og både på nasjonalt og internasjonalt plan jobbes det med å finne svar. I dette opplegget skal elevene jobbe med følgende spørsmål:

 

Del 1: Har selskaper et samfunnsansvar?

  • Hva slags makt har selskaper i dagens samfunn? 
  • Har selskaper et ansvar for samfunnet der de opererer? 
  • Hva skjer hvis selskaper bidrar til brudd på menneskerettighetene eller forurenser miljøet?

 

Del 2: FN, selskaper og menneskerettigheter 

  • Kan FN gjøre noe dersom selskaper bidrar til brudd på menneskerettighetene? 
  • Hvordan jobber FN for å sikre at dette ikke skjer?

 

Del 3: Norske selskaper ute i verden

  • Hvordan opptrer norske statseide selskaper når de etablerer seg i andre land? 
  • Er norske selskaper bedre enn andre?

 

Del 4: OECDs kontaktpunkt 

  • Har Norge noen internasjonale forpliktelser for å følge opp hvordan norske selskaper opptrer i utlandet? 
  • Hvordan jobber det norske kontaktpunktet for OECD for å sørge for at norsk næringsliv respekterer menneskerettighetene? 

 

Del 5: Kan Oljefondet bidra til at bedrifter respekterer menneskerettighetene?

  • Har investorer mulighet til å bidra til at selskaper de investerer i respekterer menneskerettighetene? 
  • Hva gjør det norske Oljefondet for å påvirke selskaper i positiv retning? 
  • Bør Oljefondet ta hensyn til menneskerettigheter når det investerer? 

 

 

 

Arbeidsmåte:

Du står fritt til å velge hvordan du vil jobbe med undervisningsopplegget, om du vil velge bort eller legge til oppgaver, og hvor lang tid du vil bruke. Hver del av opplegget er i utgangspunktet beregnet til en dobbelttime, hvor deler av oppgavene kan løses som hjemmearbeid. Del 1 er mer omfattende enn de andre delene da den i stor grad legger grunnlaget for arbeid med de øvrige oppleggene i serien. Hver del kan for eksempel gjennomføres på følgende måte:  

  1. Elevene reflekterer rundt åpningsspørsmål. Dette kan gjøres i plenum i klassen eller i grupper.
  2. Læreren presenterer mål og metode, kobler dette til det elevene har lært tidligere.
  3. Temaet introduseres ved å vise én eller flere av filmene på siden.
  4. Elevene arbeider med tekstene. Dette kan gjøres i grupper eller individuelt
  5. Elevene svarer på oppgaver til tekst/film. Elevene får forståelse for sentrale begreper og ulike syn på tematikken, og får trening i å finne hovedpoengene i en tekst.
  6. Elevene utforsker sentrale problemstillinger relevant for temaet og finner mer informasjon, enten ved hjelp av de linkene som finnes i venstre-menyen på siden (under ”Vil du vite mer”) eller fritt søk på internett. Elevene får trening i å sammenligne ulike syn og argumenter.
  7. Elevene diskuterer og gir uttrykk for sine meninger rundt sentrale spørsmål. Dette trener elevenes muntlige ferdigheter. Til del 5 er det i tillegg mulig å gjennomføre en debatt i klassen for å få fram ulike syn og argumenter rundt temaet.
  8. Elevene reflekterer, enten skriftlig, muntlig eller gjennom grafisk fremstilling (collage). Til del 5 er det lagt opp til skrivekonkurranse i samarbeid med Global og Dagsavisens debattsider.
  9. Læreren vurderer elevenes prestasjon og innsats basert på egenvurdering, skriftlig tekst og muntlig aktivitet i refleksjonsrunder, diskusjoner og debatt.

 

 

Ressurser/bakgrunnslesing for lærer:

  • Artikler under ”Vil du vite mer” nederst på siden på de ulike undervisningsoppleggene (disse kan også fungere som bakgrunnsinformasjon for elevene).
  • ForUMs hefte om bedrifters samfunnsansvar og andre ressurser finner du her.

Se for øvrig link til flere ressurser under tips og kommentarer til oppgavene. Har du behov for mer informasjon kontakt Forum eller Global Skole

 

 

Tips og kommentarer til oppgavene:

 

Del 1: Har selskaper et samfunnsansvar?

Til film og tekst - Løsningsforslag

1.1 Poenget her er at det ikke er enkelt å gi noe godt svar på hva CSR er. Viktige momenter kan være:

  • Handler om selskapets etikk.
  • Samfunnets forventninger til hvordan bedrifter skal oppføre seg i forhold til miljø- og menneskerettigheter.
  • Ikke juridisk bindene, selskaper definerer selv innholdet i sin CSR strategi
  • Kritikere mener at det bare er ”window dressing”.
  • Noen setter det i sammenheng med bedrifters lønnsomhet og konkurranseevne – på den ene siden mener noen det er lønnsomt for bedrifter å opptre etisk, andre mener at bedrifter taper på det.

1.2 Ken Saro Wiwa var blant annet forfatter og miljø-aktivist fra Ogoni-folket som ledet en ikke-voldelig kampanje mot Shell og selskapets forurensing av Ogoni-land. Han kritiserte også den nigerianske regjeringen, og ble dømt til døden ved henging etter å ha blitt funnet skyldig i mord på en annen Ogoni-leder i det mange mener var en fabrikert rettsak.

1.3 Fordi de mente at selskapet hadde forurenset deres land

1.4 Familien saksøker Shell fordi de mener Shell medvirket til drapet på Ken Saro Wiwa gjennom at Shell hadde makt og mulighet til å stoppe den nigerianske regjeringen men ikke gjorde det.

1.5 De som blir intervjuet i filmen mener at Shell hadde både makt og mulighet til å stoppe overgrepene den nigerianske regjeringen utførte, og at overgrepene i mange tilfeller skjedde for å tilrettelegge for selskapets virksomhet.

1.6 Svar på Shell sine sider. Understrek forskjellene mellom den siden av Shell som selskapet selv trekker fram på sine nettsider, og det som kommer fram i filmen. Se eventuelt også artikkel om Amnesty som beskylder Shell for å bløffe om oljesøl i Nigeria

1.7 Det viktige her er at elevene får fram de ulike syn på spørsmålet rundt hvorfor bedrifter tar samfunnsansvar og om det lønner seg eller ikke rent økonomisk. Du kan også problematisere i hvilken grad det er riktig å trekke inn selskapets økonomiske hensyn når det gjelder etiske spørsmål, og om hensynet til menneskerettigheter og miljø burde ha forrang over økonomiske hensyn.

Utforsk

1.8 Tips elevene om at de kan finne statistikk over lands BNP på globalis.no dersom de står fast. Det er 206 land i verden i følge FN, og 32 av disse har høyere BNP enn Walmart. Det er da 174 land som har mindre BNP. Snarere enn hvor mange land det er snakk om er det her viktig å sette fokus på størrelsesforholdene og problematisere de konsekvensene dette kan få når et stort selskap etablerer seg i et lite/fattig land.

1.9 Elevene vil sannsynligvis trekke fram det at selskaper kan skape arbeidsplasser, infrastruktur og gi folk bedre økonomi, men kan også utnytte folk i fattige land med dårlig rettsvern og skade miljøet for å tjene penger selv. De vil også trolig finne at en rekke organisasjoner samt politiske grupper og partier på venstresida trekker fram de negative aspektene ved hvordan selskaper operer internasjonalt, mens grupper og partier på høyresida oftere trekker fram de positive aspektene knyttet til dette.

1.10 Viktige momenter her er at Amnesty og Framtiden i våre hender mener at CSR handler om kjernevirksomheten til selskapet og vil ha bindene retningslinjer for samfunnsansvar, mens SOS-barnebyer snakker om CSR som noe frivillig som bedriften gjør ”i tillegg” til normal drift, for eksempel å gi støtte til veldedige organisasjoner.

1.11 Denne oppgaven kan være tidkrevende avhengig av hvor grundig dere velger å gå inn i den. Denne oppgaven legger også grunnlaget for oppgave 1.12. For en mindre tidkrevende variant kan dere se dokumentaren om H&M fra Kalla fakta på svensk TV4 og diskutere oppgave 1.12 ut fra den.

H&M sin nettside om sustainability er uansett verdt en titt. 

Om oppgaven løses ved nettsøk:

Be elevene gå inn på ”sustainability” på H&M sine sider dersom de står fast. Her finner du blant annet liste over ”suppliers” (underleverandører), om etiske aspekter knyttet til H&Ms kjernevirksomhet som arbeidet for ”fair living wage”, ”working conditions”, ”water”, ”cotton” og ”chemicals”. Du vil også finne aspekter som kan sies å være ”i tillegg” til kjernevirksomhet, herunder samarbeidet med Unicef i ”All for children” og den veldedige stiftelsen ”Conscious Foundation”.

Elevene vil også trolig finne mye kritikk mot selskapet, blant på Framtiden i våre henders nettside under temaene levelønn og bedrifters samfunnsansvar.

Uansett om dere velger å se dokumentaren eller søke på internett vil dere kort oppsummert at H&M selv sier at de er gode på å utøve samfunnsansvar, mens en rekke organisasjoner kritiserer dem for ikke å gjøre nok. Det er verdt å sette fokus på landene hvor H&M har produksjon (finnes under ”suppliers list” på H&Ms nettsider) i stor grad befinner seg i Sørøst-Asia i land som har svakt arbeiderrettighetsvern og lave lønninger, og de utfordringer som det medfører. Problematiser gjerne de ulike synene på selskapets drift. Er det H&M sier at de gjør sant, og er det godt nok? Og er kritikken som rettes mot selskapet godt begrunnet?

Diskuter

1.12 Se over om H&M.

 

 

Del 2: FN, selskaper og menneskerettigheter

Til tekst og film - Løsningsforslag

2.1 John Ruggie mener at selskaper kan bidra til å bryte alle menneskerettigheter.

2.2 FN jobber gjennom diverse frivillige ordninger, blant annet Global Compact og de nye FN retningslinjene. FN har også forsøkt å få på plass bindene internasjonale standarder, men har ikke lykkes med dette.

2.3 Retningslinjene er bygget opp rundt tre prinsipper:

  • staters plikt til å beskytte menneskerettigheter (slik det er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner)
  • bedrifters ansvar for å respektere menneskerettigheter
  • tilgang til oppreisning (remedy) for ofrene for menneskerettighetsbrudd (anses som en del av statenes plikt, men bedriftene har et medansvar)

2.4 Det er ingen juridiske mekanismer som krever at retningslinjene følges, og ingen sanksjonsmuligheter dersom dette ikke skjer. Stater har naturlig nok menneskerettighetsforpliktelser under internasjonale konvensjoner, men de er ikke pliktet til å følge akkurat disse retningslinjene. Selskaper kan i prinsippet velge å se helt bort fra retningslinjene og kan ikke straffes juridisk om de gjør det.

2.5 Global Compact er en FN-ordning hvor bedrifter forplikter seg til å følge ti prinsipper for etisk drift og rapportere om dette.

2.6 Global Compacts ti prinsipper finner du her.

Utforsk

2.7 Amnesty problematiserer det at retningslinjene ikke er bindeneUtover dette har norske organisasjoner ikke kommet med veldig mye kritikk av retningslinjene, selv om mange nok mener at retningslinjene er for svake.

Dette er også essensen i kritikken som har kommet internasjonalt fra blant annet Human Rights Watch (se link under ”vil du vite mer” på undervisningsopplegget). På nettet vil elevene trolig finne mye mer.

2.8  En rekke norske bedrifter er med, for en oversikt over disse se herNHO fungerer som sekretariat for det nordiske Global Compact nettverket i perioden 2013-2015. Se her for hva Global Compact-nettverket selv trekker fram som fordeler (og ulemper) ved å bli med i ordningen. 

2.9 Blant norske organisasjoner som har kritisert Global Compact finner du Framtiden i våre hender som mener at Global Compact renvasker verstinger, og Amnesty som mener ordningen er for svak (se artikkelen under 2.7). Den samme kritikken kommer fra internasjonalt hold, se blant annet Corpwatch

Diskuter

2.10 Viktige momenter til diskusjonen kan blant annet være hvor vanskelig det har vist seg å være å få på plass bindene retningslinjer for selskaper, og hvor stor oppslutning FN retningslinjene faktisk har fått fra både stater, næringsliv og også sivilsamfunnet.

 

 

Del 3: Norske selskaper ute i verden

Til tekst og film - Løsningsforslag

3.1 Konsekvensene av globaliseringen fremstilles svært negativt i filmen, med fokus kun på økt skjevhet i maktforhold.

3.2 Telenor mener de gjør grundigere arbeid med å sjekke underleverandører i dag.

Utforsk

3.4 For mer om sammenhengen mellom korrupsjon og menneskerettigheter se blant annet Redd Barna om skatteunndragelser og korrupsjon, og stortingsmeldingen En verden av muligheterFor spesielt interesserte se denne nesten 100-siders rapporten fra International Council on Human Rights og Transparency International. 

Diskuter

3.5 Ikke noe klart svar her. Mange synes å tro at norske bedrifter har en sterkere ”menneskerettighetskultur” enn for eksempel kinesiske bedrifter. Det er nok mye sant i dette, men som vi har sett i undervisningsopplegget kan også norske bedrifter trå feil.

 

 

Del 4: OECDs kontaktpunkt

Til tekst og film- Løsningsforslag

4.1 Som OECD medlem er vi forpliktet til å ha et slikt kontaktpunkt.

4.2 Behandler klager om brudd på retningslinjene knyttet til norske bedrifters virksomhet utenlands. Klager kan sendes inn av ”interessenter”, men det er stort sett sivilsamfunnsorganisasjoner (NGOer) som har sendt inn så langt.

4.3 Kontaktpunktet vil helst mekle partene til enighet om en felles slutterklæring. Dette er det ønskede resultatet i henhold til OECDs retningslinjer, men man kan også hevde at kontaktpunktet har tro på at det er dette som gir best resultat, og er ikke tjent med at noen av partene bryter forhandlingene.

4.4 Dette innebærer at kontaktpunktet ikke har noen juridisk myndighet til å pålegge partene å følge opp slutterklæringene. Hvorvidt erklæringene følges opp eller ei avhenger i stor grad av selskapenes ”gode vilje” og press fra klager i etterkant (se for eksempel saken om Cermaq og ForUMs beskyldninger i ettertid).

4.5 ForUM klagde inn Cermaq for brudd på OECDs retningslinjer (fiskehelse, urfolks rettigheter og arbeidsforhold) knyttet til selskapets virksomhet i Chile. Det ble mekling, og ForUM og Cermaq ble enige om en felles slutterklæring hvor Cermaq forpliktet seg til å utbedre forholdene. Dette har ifølge ForUM ikke skjedd. ForUM har i ettertid gitt ut en kritisk rapport. Cermaq mener de ikke har fått komme til orde i rapporten, noe ForUM benekter.

Diskuter

4.7 Se artikkelen fra Amnesty under undervisningsoppleggets del 3 for dilemmaer rundt dette.

 

 

Del 5: Kan Oljefondet bidra til at bedrifter respekterer menneskerettighetene?

Til tekst og film - Løsningsforslag

5.1 Den norske stat eier SPU – altså er hver og en av oss eier av fondet.

5.2 NBIM forvalter fondet i henhold til retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet.

5.3 Den etiske forvaltningen foregår ved at NBIM driver såkalt aktivt eierskap og prøver å påvirke selskapene gjennom dialog og forventingsdokumenter (barnearbeid, klimaendringer og bærekraftig vannforvaltning). Parallelt med dette overvåker Etikkrådet selskapene i fondets portefølje i henhold til de etiske retningslinjene, og kan tilråde Finansdepartementet å foreta uttrekk dersom et selskap bryter med retningslinjene.

5.4 Beskyldninger om drap, voldtekter og tortur i regi av hæren i forbindelse med byggingen av en rørledning i Myanmar gjorde at Etikkrådet i 2007 rådet Finansdepartementet til ikke å investere penger i selskaper som var med på rørledningsprosjektet. Departementet valgte å overse rådet, og NBIM investerte i selskaper som bidro med byggingen av rørledningen. Etikkrådet kom så med tilråding om uttrekk både i 2011 og 2012, noe Finansdepartementet overså. Når ledningen sto ferdig i 2013 mente Etikkrådet at ikke var grunn til å utelukke selskapene, fordi de da var ferdige med byggingen og ikke lenger kunne ”medvirke til menneskerettighetsbrudd” selv om disse trolig fortsatt vil forekomme.

 

 

dokumentsok

E-biblioteket

E-biblioteket inneholder over 2000 lenker til temasider, dokumenter og nettsteder. De fleste av disse er på norsk. Her finner du artikler fra blant annet NUPI sitt Hvor hender det og Bistandsaktuelt, samt temasider og digitale publikasjoner fra Norad, Redd Barna, Flyktninghjelpen, UD og mange andre norske nord-sør aktører.

Søk i e-biblioteket på global.no →

globus

Ressurssamling

Vi har samlet foredrag, undervisningsmateriell, verktøy, litteratur osv, som vi tenker kan være nyttige.

Sjekk ut ressurssamlingen →